Metode

"Nei, hun kommer ikke til å forbli kognitiv aldersadekvat uten språk."

Dette var grunnlaget for me too-metoden, som nå heter Symbolspråk . Psykologens oppsummering var krystallklar.   Vi var til testing på Ullevål. Innenfor normalområdet i en alder av 3, men ingen mulighet til å forbli der, ettersom tale og tegnspråk var utelukket pga manglende motorikk. Så ble da dette en metode for å bygge språk med symboler, laget av en mamma, på et kjøkkenbord, etter mørkets frembrudd over flere år.  Det er prøvet og feilet,  endret og forkastet,  det finnes ingen fasit, og ingen barn er like...  men skal de få et språk er det bare å brette opp ermene å våge å feile.  De malene som allerede eksisterte  da var alt for kjedelige og hadde ikke potensiale for det ordforrådet vi ønsket. Når jeg erfarte hvilken  påvirkning språk har, hvor mye livet endret seg for alle, så var det vanskelig å ikke dele. Etter runder med omskolering, med ASK-studiet  og Innovasjon Norge som hadde troen på gründeridéen, så ble lærerjobben historie og en ny tilværelse som selvstendig næringsdrivende ble en realitet. Jeg hadde et eget genuint engasjement fordi jeg så hvor mange muligheter språk gir, jeg har nå fulgt over hundre barn i mange mange år, engasjementet og troen på barna har bare økt.  

Metoden, grunnlaget  for et levende  språk.

Språk er et kreativt puslespill. Hvert ord sier mye om deg og legger lista for tilbakemeldingene også. Det er viktig, men ikke viktigst - for det er nemlig grunnlaget for hvordan du utvikler deg.  Skal du kunne få vist at du er takknemlig, omsorgsfull, kreativ osv, så vil ordforrådet være avgjørende. Foreldre kommenterer oftest på dette når de akkurat har fått et språk til sitt barn, for de har ikke fullt ut kjent til egenskapene til sitt eget barn nettopp fordi barna ikke har fått vist seg frem.  Det viktig å ha valg, så mange du bare greier å håndtere. Det er forskjell på pen/fin/søt/gulli, det vet vi alle, men kjenn litt på forskjellen i tilbakemeldingene i forhold til ordvalg. Vi som bygger språk, velger ord andre skal få si, legger kriteriene for utviklingsspiralen.  Derfor er Symbolspråk en ordbok, ingen snakkebok. Den er full av enkeltord, som barnet kan og må lære å sette sammen for å bruke. Det gjør vi alle egentlig, det kan virke litt tøft i starten, men når koden er knekt åpner verden seg på en ny måte, da bli ordene mangedoblet i betydning og realitet.  Det å kunne lage nye ord med det du har er kreativt og klokt.  Det skal være gøy å snakke, bokas struktur og oppbygning skal ikke drepe den gleden.  

Rammen

Hvor mange symboler kan du ha på en side når du skal treffe med fingeren eller øyet? Er det felter du syns det er vanskelig å se, oppe/nede eller ytterkanter? Hvordan er det med farger,- ser du alle like bra, eller trenger du kontraster? Hvilken farge liker du? Vil du ha rosa bok, så er det sånn det kan være.  Dette er nemlig akkurat din bok, som du skal ha med deg over alt. Du skal forandre deg, det skal boken også. I perioder av livet skal den kanskje være søt og morsom, så kul og tøff, og så kanskje litt mer nøytral? Språket i den skal ikke endre seg nevneverdig, med unntak av det selvfølgelige, nemlig UTVIDELSE! Navigeringen, strategiene for å finne frem er de samme om du er 3  eller 30 år. Det er du som skal bruke den først og fremst, og de aller nærmeste rundt deg. Det er viktig at dere liker den, og forstår den, den skal bli noe av det aller viktigste dere har. Det å bruke en kommunikasjonsbok skal være mest mulig lystbetont, for alle.

Når jeg lager bøker blir de tilpasset den som skal bruke den. En kommunikasjonsbok er ikke et treningsapparat. Det er viktig at du syns det er gøy, du skal ikke måtte bomme på symboler mer enn høyst nødvendig. Jeg vet nesten alle blir mer treffsikre med bruken.  Det betyr at antallet symboler pr side økes, akkurat når du trenger det. Da får du ikke ny bok, vi bare utvider den du har, med rader og/eller kolonner, sånn skal du finne frem i alt du kan for bestandig, men allikevel få mulighet for mer, mye mer om du vil!

Innhold

Nå er fokuset på ordene. Hvilke kan du? De skal med. Hvilke vil du lære nå? De skal også med. Og hva ønsker vi rundt deg at du skal kunne lære noe om? For vi voksne vet litt om verden rundt deg, om tid og sted, om størrelser og mengder, mange små ord som du skal få farge språket ditt med om litt. Det er forskjell på å ha rumpe og stor rumpe. Her er det mye lek og læring, for liten og stor. Det er ikke mulig å lære uten språk. Det er viktig at du får tatt ut ditt potensiale, at du får utvikle deg selv - og for å få til det så trenger du også språk, akkurat som alle oss andre. For å lære sosialt samspill, følelser, strategier for å påvirke din egen hverdag. For å kunne lære f.eks empati må du jo kunne si ord som "stakkar" osv. Og dette skal du få. Barn lærer 6-7 ord hver dag før de begynner på skolen. Et barn som begynner på skolen har et ordforråd på 14.000 ord. En voksne har et ordforråd på 50-70.000 ord. Vi vet at barn som begynner på skolen med et dårlig ordforråd taper, de går ut av skolen med et desto lavere ordforråd sammenlignet med jevnaldrende.

Når man skal navigere i mange ord, tusenvis etter hvert, er det noen ting som er viktig. Det er få og gode hovedkategorier lett tilgjengelig,  et ord er kun et sted, navigering rett opp eller ned, - rene linjer gjør det mye mer effektivt og oversiktlig.

Utvikling videre